Straffen

Katastrofer kommer uanmeldt. De sniker seg inn på deg når du minst venter det. Meldingen Tønsbergadvokaten Svend Foyn mottar en natt i august truer med å snu opp ned på livet hans og driver ham inn i samfunnets mørkeste avkroker. Han kan nesten ikke tro at Anne Rønningen er drept. Foyn hadde lenge et forhold til henne, litt til og fra - i det siste mest fra. Likevel var de gode venner, og det er ikke mer enn et par dager siden Anne gjerne ville snakke med ham om noe. Den samtalen rakk de aldri - og Foyn klarer ikke å slå seg til ro før han finner ut hva det var hun ville snakke om.

Mistenkt
Foyn må forholde seg til lag på lag av løgner og hemmeligheter i jakten på en slags rettferdighet, og den nylige kontakten han hadde med Rønningen gjør at raskt havner på politiets liste over mistenkte. Der er riktignok også hennes tidligere mann, dessuten en mann hun møtte i et middagsselskap den kvelden hun ble myrdet, og så kan det jo ha vært snakk om et innbrudd, for Mac-en hennes er borte. Men er Mac-en stjålet for å omsettes, eller fordi morderen antok at det var lagret noe kompromitterende på den? Politiet avviser at drapet kan ha noe med den å gjøre, men Foyn begynner å lete etter spor i de sakene han vet at Rønningen arbeidet med, og snart er det én sak som peker seg ut. Riktignok er den mistenkte pågrepet, saken er gammel og omfatter dårlig politietterforskning og mistenkelige politiansatte i et nabodistrikt. Likevel vet Foyn umiddelbart at dette er en sak etter Rønningens hjerte: Av en gjeng ungdommer i ei bygd i indre Vestfold forsvant én sporløst, andre havnet på kjøret og døde én etter én, og felles for alle var tilknytningen til familien på en gammel storgård, eid av et ektepar som begge arbeidet i politiet. Også deres adoptivsønn er forsvunnet. Politiet ser ingen grunn til å gå nærmere inn i det de anser for å være en kollegas familietragedie. Foyn ser, i kjent stil, ingen grunn til å la være.

Vis all tekst

Katastrofer kommer uanmeldt. De sniker seg inn på deg når du minst venter det. Meldingen Tønsbergadvokaten Svend Foyn mottar en natt i august truer med å snu opp ned på livet hans og driver ham inn i samfunnets mørkeste avkroker. Han kan nesten ikke tro at Anne Rønningen er drept. Foyn hadde lenge et forhold til henne, litt til og fra - i det siste mest fra. Likevel var de gode venner, og det er ikke mer enn et par dager siden Anne gjerne ville snakke med ham om noe. Den samtalen rakk de aldri - og Foyn klarer ikke å slå seg til ro før han finner ut hva det var hun ville snakke om.

Mistenkt
Foyn må forholde seg til lag på lag av løgner og hemmeligheter i jakten på en slags rettferdighet, og den nylige kontakten han hadde med Rønningen gjør at raskt havner på politiets liste over mistenkte. Der er riktignok også hennes tidligere mann, dessuten en mann hun møtte i et middagsselskap den kvelden hun ble myrdet, og så kan det jo ha vært snakk om et innbrudd, for Mac-en hennes er borte. Men er Mac-en stjålet for å omsettes, eller fordi morderen antok at det var lagret noe kompromitterende på den? Politiet avviser at drapet kan ha noe med den å gjøre, men Foyn begynner å lete etter spor i de sakene han vet at Rønningen arbeidet med, og snart er det én sak som peker seg ut. Riktignok er den mistenkte pågrepet, saken er gammel og omfatter dårlig politietterforskning og mistenkelige politiansatte i et nabodistrikt. Likevel vet Foyn umiddelbart at dette er en sak etter Rønningens hjerte: Av en gjeng ungdommer i ei bygd i indre Vestfold forsvant én sporløst, andre havnet på kjøret og døde én etter én, og felles for alle var tilknytningen til familien på en gammel storgård, eid av et ektepar som begge arbeidet i politiet. Også deres adoptivsønn er forsvunnet. Politiet ser ingen grunn til å gå nærmere inn i det de anser for å være en kollegas familietragedie. Foyn ser, i kjent stil, ingen grunn til å la være.

Gode allianser
Foyn kommer litt bakvendt inn i saken, men etterforsker stadig mer intenst og gjerne i konflikt med politiet. Det hjelper på samarbeidsklimaet at politiet omsider arresterer en mann for drapet, en som har vært i kontakt med Rønningen etter Foyn, og som sådan får ham ut av det ubehagelige søkelyset som mistenkt. Foyn er rimelig sikker på at fyren er uskyldig, men han griper pusterommet for alt det er verdt, og benytter sine allianser til fulle. Kriminalbetjent Wilhelm Mørk er alltid en støttespiller, likeså Foyns høyst uoffisielle kontakt i Kripos, Alice Anderson og, ikke minst, Foyn får ytterst tvilsom hjelp fra flere av sine tidligere klienter. Det er sånn han kommer på sporet etter Rønningens Mac. Etterforskningen hans setter i gang et skred av hendelser som fører til at flere liv går tapt mens han stadig nærmer seg målet.

Virkeligheten banker på
Foyn er slettes ikke noen actionhelt. Han er en tenksom type, går tur med sanktbernhardshunden Hulda, nyter en tur i sin gamle Jaguar, eller frekventerer en rolig bar med Mørk eller gamle overrettssakfører Salvesen. Likevel er han en vaskekte helt, fordi han alltid er på de svakestes side, og fordi han aldri gir seg. Det hender han befinner seg i mørke hus han ikke burde vært i. Han bommer stygt noen ganger, men kommer alltid ned på beina. Ved hjelp av sin tøyelige moral og sitt gode hjerte og noen dråper god konjakk sørger han for at rettferdigheten seirer. Sosiologen, forfatteren og rivertonprisvinneren Jan Mehlum forteller alltid krimhistorier med den virkelige verden som referanse, og heller ikke denne gang skuffer han sine lesere. Straffen er den tolvte, frittstående fortellingen i serien med Svend Foyn i hovedrollen, en historie med rot i virkeligheten, den vonde virkeligheten som vi ikke vil vite noe om. Den som må avdekkes. Mehlum er en utpreget stilist, og en av de proffeste innenfor sjangeren han utfolder seg i. Han leverer kjappe replikker, mer eller mindre dypsindige dialoger, en smule action og et mysterium løst på en slik måte at de som ikke er døde kan leve med det.