Historien om Europa 2

Hovedboka er presentert av Knut Bergem, idéhistoriker

Karsten Alnæs beveger seg ubesværet fra Russland i øst til England i vest, fra Spania i sør til Skandinavia i nord. Oversiktlig og medrivende skriver han om den europeiske historiens mangfold, denne gang med fokus på 1600- og 1700-tallet. Her er kongepalasser og husmannsstuer, enkeltskjebner og større grupper, rike og fattige land, adel og livegne, krig og kjærlighet. Europa var mangfoldig og framstår som de store kontrastenes kontinent.

Samtidig står det klart at det finnes utviklingstrekk i perioden som styrker bevisstheten om Europa som et kulturområde med en felles historie og en felles skjebne. Europa som idé og realitet er i ferd med å ta form. Selv om EU ennå ligger langt framme.

Kannibalisme og elskovslyrikk
Etter oppgangen på 1500-tallet ble kontinentet kastet ut i langvarige og barbariske kriger på 1600-tallet. Både Louis XIV i Frankrike, Carl XII i Sverige, Peter I i Russland og Friedrich II i Preussen brukte store deler av nasjonalbudsjettene til å ruste opp hærene sine, gjøre krigsstrategi til en vitenskap og seg selv til helter.

I krigenes kjølvann fulgte brå død og desperat fattigdom. Verst var det etter Trettiårskrigen på første halvdel av 1600-tallet, da store deler av Sentral-Europa ble lagt i ruiner. Kannibalisme var eneste utvei for mange, beretter Alnæs. I Alsace tok man hengte forbrytere ned fra galgene og spiste dem. Andre steder måtte bøndene klare seg med "levninger etter hunder, katter, rotter og ekorn".

Men 1600- og 1700-tallet skulle også bli en grotid på mange samfunnsområder. Både Frankrike, Nederland, England og Norden opplevde økonomisk oppgang samtidig som kulturlivet gikk inn i en blomstringsperiode. Alnæs gjengir heftig elskovslyrikk, han skriver om den første operaen som så dagens lys, han tar oss med i teatrene og lar oss møte periodens malere, forfattere, komponister og filosofer.

Utover på 1700-tallet ble fornuft og opplysning i stadig sterkere grad retningsgivende for samfunnsutviklingen. England ledet an med politiske reformer, dyrking av vitenskap og John Lockes ideer om naturlige rettigheter for alle. På sikt skulle fornuftsdyrkelsen føre til at den bestående orden sto for fall. I Frankrike ble 1700-tallet avsluttet med et brak med revolusjonen. Kongen og hans tilhengere ble halshugd og adelen fratatt sine privilegier. En ny tidsalder sto for døren, trodde man. Fornuftens tidsalder.

Med buksene nede - i rettssalen
Graden av fornuft, etter vår standard, hos 1600- og 1700-tallets mennesker varierte selvfølgelig. Og det er nettopp Alnæs' evne til å få fram blandingen av fornuft og ufornuft, det latterlige og det høyverdige, det grusomme og det skjønne, som gjør Alnæs' historieskriving så underholdende.

Et av mange høydepunkter er skildringen av den franske markien, som ved en offentlig domstol måtte bevise at han var potent, etter at kona hadde anklaget ham for ikke å duge i senga. Etter en fire timers demonstrasjon, der det nakne ekteparet lå omkranset av fransk skandalepresse, naboer og jury, sto det klart at markien ikke var i stand til å gjennomføre kjønnsakten. Kona vant klagemålet, mens markien fikk forbud mot å gifte seg på nytt.

Det kryr av denne typen historier. Alnæs er like opptatt av menneskenes dårskaper og grusomheter som av de historiske framskrittene innenfor kulturliv, vitenskap og politikk. Enkeltskjebner får like mye plass som de større linjene i historien. Men alt må med, synes han å mene, om vi skal skjønne hvilke krefter som samvirker og driver den historiske utviklingen framover. Ikke dermed sagt at Alnæs er ute etter å lage omfattende teorier om historiens utviklingslogikk. Han skriver ikke for - eller imot - faghistorikernes teorier, selv om han både gjengir og refererer de viktigste.

Alnæs skriver for folk flest, og han skriver på en måte som gjør det morsomt å lese historie igjen. Alnæs har skjønt at den litterære framstillingsformen er alfa og omega om historikeren skal klare å fange lesernes fascinasjon for fortida. Meg holdt han fanget gjennom to århundrer. Heldigvis har han fortsatt to igjen.

Karsten Alnæs
Historien om Europa, bind 2
Besettelse 1600 - 1800
Innb.
Forlag: Gyldendal

Karsten Alnæs

• Født: 1938 på Kampen i Oslo
• Karriere: Utdannet cand. philol. Har arbeidet som lektor, undervist ved Journalisthøgskolen, vært kulturredaktør i Dagbladet og formann i Den norske forfatterforening
• Bøker: Har gitt ut en rekke romaner, barnebøker, fagbøker og ikke minst fembindsverket Historien om Norge
• Priser: Fikk både Brage- og Bokhandlerprisen for romanen Trollbyen i 1992, Sverre Steen-prisen for fremragende formidling i 2000 og Brageprisens hederspris i 2003

Dette er andre bind i verket om Europas historie. Forfatteren har tatt for seg årene 1600-1800 og skildringen starter med vitenskapsmenn på veg til Vardø på 1730-tallet. Leseren får et innblikk i denne epokens kriger, eneveldige konger, vitenskaplige oppfinnelser, synet på barn og ekteskapet som institusjon, nye tanker om statsdannelser, menneskeverd og til slutt den franske revolusjonen. Forfatteren veksler mellom å trekke opp de store historiske linjene og å gjøre oss kjent med mennesker og enkeltskjebner. Med litteraturliste og register. © DnBB AS

Bli med på del to av Karsten Alnæs' ferd gjennom Europas historie! I dette bindet, Besettelse, forteller Alnæs om tiden fra 1600 - 1800. Fortellingen starter i den europeiske utpost Vardø på 1730-tallet, før leseren tas med til tredveårskrigens Tyskland, Solkongens Frankrike og puritanismens England. Tsarens Russland, musikkens Østerrike og Velazques' Spania blir også avlagt besøk før perioden munner ut i den franske revolusjon. Alnæs trekker de store linjer og viser hvilke strømninger som preget politikk, kunst og samfunnsliv, samtidig som han skildrer hverdagslivet blant høy og lav. Vi blir kjent med konger og dronninger, kunstnere og vitenskapsmenn, soldater og bønder. Sjelden er historien gjort så levende, nærværende og aktuell! Levert av © DnBB AS