Storm i juni

"Min mor var ikke bare min. Det hun skrev er av allmenn interesse. Jeg følte en plikt, boka måtte utgis. Det er en stor glede for meg at hun nå blir lest igjen. Hun har på en måte fått livet tilbake, og jeg vet hun smiler der oppe et sted." Denise Epstein

Storm i juni er den rørende og rystende skildringen av tyskernes innmarsj i Frankrike i 1940, og av livet i en liten fransk landsby under den første okkupasjonstiden. Russisk-jødiske Irène Némirovsky er 37 år når andre verdenskrig kommer til Frankrike, der hun bor med mann og to døtre. Hun har utgitt tretten romaner og er en anerkjent og suksessrik forfatter. Det hjelper så lite. Det antisemittiske Frankrike nekter henne statsborgerskap. Den lille familien må flykte fra Paris, og søker tilflukt i landsbyen Issy-l’Eveque.

Drømmen om et storverk
Her planlegger hun det som skal bli hennes hovedverk. Hun har store ambisjoner for Suite Francaise, Fransk suite. Det skal bli et verk i fem deler, eller fem satser, som en symfoni.

"Lenge har hun hatt en fornemmelse av at
hun har kort tid igjen å leve."

Den første satsen består av en rekke tablåer og episoder fra Frankrikes sammenbrudd. Denne delen får tittelen Storm i juni. Del to skriver hun som en roman om livet i landsbyen under okkupasjonen, den får tittelen Dolce. Så langt kommer hun. Lenge har hun hatt en fornemmelse av at hun har kort tid igjen å leve. Hun tviler på at hun vil få fullført sitt store verk. I juni 1942 skriver hun testamente og noterer instrukser for barnas formynderske. 11. juli skriver hun til forlagsredaktøren sin og er overbevist om at hun ikke kommer til å overleve krigen som tyskerne og deres allierte fører mot jødene. To dager senere står de franske gendarmene i døren. 17. august 1942 blir Irène Némirovsky gasset i hjel i utryddelsesleiren Birkenau.

Paris, 1940
Lite avslører at Storm i juni er et ufullendt verk. Den første delen er en skarpsynt og bred skildring av franskmennenes masseflukt fra Paris i junidagene i 1940. En naken og brutal beskrivelse av frykt og kaos under Frankrikes sammenbrudd, da tyskerne nærmet seg den franske hovedstaden. Hun tegner nærbilder av de svært velstående familiene som flykter i sine store biler med hele tjenerskapet og leter etter likesinnede som kan berge dem, andre som har mindre å rutte med opptrer med en verdig resignasjon som de velstående mangler. Her er infame nidportretter, men også ekte medfølelse. Språket er strålende, og hun skriver med romslighet og forståelse.

Fortvilelse og håp
Noen av personene møter vi igjen i Dolce. Skildringen av det lille bondesamfunnet har den velstående Lucile i sentrum. Hennes utro ektemann er tatt til fange av tyskerne, mens en tysk offiser som også er et offer for krigen, beiler til henne. Han er verken verre eller bedre enn franskmennene han okkuperer, slik forfatteren ser det.

"Hennes språk er strålende, og hun skriver
med romslighet og forståelse."

Og hun ser hvordan landsbyens innbyggere må forholde seg til hverandre og holde ut med hverandre på måter de aldri hadde kunnet forestille seg, hvordan det bak alt kaos, all dobbeltmoral og all skinnhellighet finnes håp.

Et livsverk
Det er et nådeløst portrett Irène Némirovsky har tegnet av det kraftløse, slagne og okkuperte Frankrike. At boken endelig har sett dagens lys, er som et under. For også døtrenes far ble tatt av gendarmene i 1942, og samme år gasset i hjel i Auschwitz. Tyskernes lakeier starter en klappjakt på de to døtrene, men formyndersken tar hånd om barna, krysser Frankrike og holder dem skjult helt til frigjøringen. Og med seg på reisen og i de mange skjulestedene har de alltid en koffert, med familiens papirer, noen fotografier, og morens siste manuskript. Seksti år senere tar den gjenlevende datteren mot til seg og åpner boken med de bitte små blyantbokstavene moren hadde brukt for å spare plass. Hun forstår at dette er morens livsverk.

Tragedie og triumf
I tillegg til Storm i juni og Dolce inneholder denne uforglemmelige, glitrende skrevne boken et fyldig forord der Irène Némirovskys liv og skjebne beskrives, og et tillegg med hennes håndskrevne notater knyttet til verket og med korrespondanse fra årene 1936 - 45 knyttet til verket og til familiens skjebne. Hennes siste brev er et blyantskrevet farvel til døtrene. At hun må skrive det, understreker ikke bare familiens, men også Frankrikes tragedie. Utgivelsen av Storm i juni er Irène Némirovskys og familiens triumf.

"Fatt mot og håp. Jeg bærer dere i hjertet,  og jeg elsker dere. Måtte Gud hjelpe oss alle." Némirovskys siste hilsen til døtrene