På midten av 20-tallet holder den liberiske ekskongen Momolu Massaquoi overdådig fest i sin glamorøse residens i Hamburg. Momolu er utstasjonert i Tysklands nest største by som republikken Liberias generalkonsul. Han har akkurat sluppet ut fra sykehuset hvor han har blitt kurert for betente mandler. Festen er til ære for legene og sykepleierne som har stelt ham så godt. Til stede på festen er Momolus sønn Al-Haj, på ferie fra studiene ved Trinity College i Dublin. Og Bertha Baetz, en ung, tysk sykepleier.

Ung og forelsket
Bertha ser på Al-Hajs skreddersydde dress fra Savile Row, det fløyelsmyke, vakre ansiktet, det kortklipte, svarte håret og de plettfrie og utrolig hvite tennene. Hun blir slått av hvor forskjellig han er fra de grovmunnede og tølperaktige mennene hun omgås til daglig. Tirsdag den 19. januar 1926 ser lille Hans-Jürgen dagens lys på Eppendorfer Krankenhaus. Faren fortsetter studiene i Dublin. Moren og Hans-Jürgen flytter inn i generalkonsulens residens, til et liv i ytterste sorgløse luksus. Men den politiske virkeligheten skal ha en avgjørende finger med i dette skjebnespillet. I Liberia er det politisk uro. Momomlu og familien hans bestemmer seg for å vende tilbake til hjemlandet. Også Al-Haj. Men Hans-Jürgen er et sykelig barn som såvidt har overlevd en rekke barnesykdommer. Legen understreker at det vil være å sende barnet rett i døden om de flytter til Liberia. Så Bertha bestemmer seg for å bli igjen i Hamburg med Hans-Jürgen, i et Tyskland hvor nazismen og rasehatet spirer. Mor og sønn flytter fra diplomatstrøket til en kummerlig, liten leilighet i et arbeiderstrøk. Moren gjenopptar arbeidet som sykepleierske. Og en virkelighet som de ikke kunne ha forestilt seg i sine verste mareritt, demrer.

Svart, med hakekors på genseren
Svart i Hitler-Tyskland - min historie er Hans-Jürgen Massaquois selvbiografi . Ja, for han overlevde. Såvidt det var. Etter krigen dro han til faren i Liberia, og senere til USA hvor han slo seg ned og ble en høyt respektert journalist og redaktør i det berømte, «svarte» månedsmagasinet Ebony. Massaquoi forteller hvordan lærerne på skolen behandlet ham, hvordan det var å sitte i klasserommet og bli undervist i arisk overlegenhet og hvordan det var å gå i en klasse hvor alle de andre elevene var medlemmer av Hitlerjugend. Hans-Jürgen vil så gjerne være en av dem at han får barnepiken til å sy et hakekors på genseren hans. Han forteller hvordan det var å bli jaget fra den faste lekeplassen fordi det plutselig ble hengt opp et skilt som forbød ikke-ariske barn å leke der. Og hvordan det var å besøke dyrehagen og se en levende, afrikansk stamme utstilt i bur blant dyrene.

Uforglemmelig beretning
Svart i Hitler-Tyskland tegner et rikt og sammensatt portrett av et folk, en tid og en mentalitet. Den er full av hverdagslige og levende historier; om rasjonering, prøvelsene man må gjennom for å få endene til å møtes, om nabolagets nyslåtte nazi-pamper, storslåtte nazi-opptog, kameratskap og om den hjertesprengende tenåringsbefrielsen det er å oppdage at jenter liker en, selv om man er overbevist om at man er verdens styggeste menneske. Boka er en sannhetsberetning som flyttet på noe inni meg for alltid. Det tror jeg denne uforglemmelige og nødvendige appellen til medmenneskeligheten, anstendigheten og kjærligheten har gjort med alle som har lest den.

"Et opprop mot rasisme, en
historie om å overleve, et
krigseventyr, en historie om å
vokse opp og en hyllest til en mors
kjærlighet."
New Orleans Times-Picayune

"En fascinerende historie som
fortelles levende og kraftfullt".
Washington Times D.C.

"Ekstraordinær (...) en
vinnende historie om å lykkes
tross motgang."
Washington Post Book World