Åsne Seierstad er tilbake med ny bok - De krenkede - og jeg vil våge påstanden at dette er hennes beste og vesentligste bok til nå.
De krenkede er ikke bare en journalistisk bragd, men også en viktig og rystende skildring av en krig og et konfliktområde vi liksom hele tiden glemmer. Ikke minst er den en rørende fortelling om denne krigens enkeltmennesker. Ikke bare på vondt - men også på godt.
"Det handler om Groznyjs barn. De som mistet hjem, foreldre, skolegang."
Menneskene i krigen
Seierstad har nylig reist tilbake til sin første slagmark, ti år etter. Hun lot seg smugle inn, forkledd som bondekone, og levde i skjul. Det er nå hun møter Hadizat - kjent som Engelen i Groznyj. Og det er møtet med denne varmhjertede, men også harde kvinnen og hennes utallige barn, som alle kaller henne Mor, som er denne bokens journalistiske mesterstykke. Her bringer Seierstad inn hva jeg vil kalle et kvinneperspektiv i sin journalistikk. Hun beveger seg fra skjebne til skjebne, nøster opp tråd etter tråd. Det er fryktelige historier. Men også med gripende glimt av håp, underlige blaff av lys i det store, kaukasiske mørket.
"Møtet med denne kvinnen er bokens journalistiske mesterstykke."
Og i mørket finnes den særegne form for undertrykkelse, overvåking og rå maktbruk som nesten alltid har vært en del av Russlands politiske historie. Også dette perspektivet får Seierstad tegnet for oss, så ingen lenger kan si at "dette er fjerne ting, ting skjer langt borte; det er ingen som helt forstår det".
Snart skal Norge innlede et stort oljesamarbeid med Russland i Barentshavet. Også i Kaukasus er det gass- og oljeinteresser. Vi bør forstå oss bedre på den verden vi er en del av. De krenkede er en journalistisk bragd, fordi den hjelper oss til nettopp det.
Erik Fosnes Hansen er forfatter. Siste roman: Løvekvinnen