Politietterforsker Jack Caffery, som nettopp er overført til Drapsavsnittet i Bristol fra Metropolitanpolitiet, har ansvaret for saken. Hans overordnede vil at han raskt rapporterer funnet som en hånd som trolig er blitt revet av fra liket til en selvmorder, for de fleste druknede i havneområdet er slike. Cafferty risikerer sin stilling og hører på den unge, kvinnelige politidykkeren Flea, som forteller ham hvorfor det ikke nødvendigvis er slik. Caffery trosser sine sjefer og beordrer mer dykking. Neste dag finner de enda en hånd - fra samme person. Cafferys posisjon bedrer seg, men det er ingen som føler seg beroliget av selve funnet. Hendene er uten tvil amputert, og alt tyder på at offeret var i live da det skjedde.
Etterforskere med egne demoner
Caffery er en hardt prøvet etterforsker. Han forsøker å legge bak seg det mislykkede privatlivet sitt, men hjemsøkes av tanken på broren som forsvant da de var barn. Flea har sine egne demoner å hanskes med. På en fin måte tilfører Mo Hayder også tilsynelatende overnaturlige elementer, der hun lar oss beholde muligheten til en rasjonell forklaring. I Ritualer spiser Flea Marley rusgivende sopper i et desperat forsøk på å få kontakt med sin avdøde mor. Hun får respons, men det kan da vel ikke være moren?
I dypet av Bristols underverden
I det daglige tyr Flea og Caffery til samme strategi: Så lenge man jobber til man nesten stuper, kan demonene holdes på avstand. Caffery og Flea kaster seg helhjertet inn i etterforskningen, og oppdager snart at hendene tilhørte en ung mann, tilhørende i samfunnets absolutte bunnsjikt, som nylig forsvant. Jakten på ham, og på de som er Presentert av Marius Aronsene for ugjerningen, fører de to politifolkene i kontakt med de mørkeste og mest kyniske elementene i Bristols underverden. Dette er en verden der barneprostitusjon og narkotikamisbruk er dagligdags, og der det er grobunn for afrikansk overtro og rituelle lemlestelser. Hayder gir ubehagelige og nådeløse beskrivelser av brutalitet, vold og ondskap. Både miljøskildringen og hendelsene gir en grøsseraktig følelse, og limer leserne fast til sidene.
Vandreren
Men det er ikke først og fremst de skarpe og realistiske skildringene som er Hayders krimadelsmerke. Persongalleriet er en av hennes sterkeste sider, det er bredt, variert og til å fryde seg over - på godt og vondt. Også Jack Caffery har sine sære sider. Blant annet er han virker han besatt av en underlig uteligger som kalles Vandreren. Caffery oppsøker denne halvveis mytiske skikkelsen stadig vekk, om han så må lete distriktet rundt. Vandreren har en helt spesiell livshistorie, og blir en slags vismann, en guru, for Caffery. Vandreren er for øvrig den eneste karakteren som Hayder har hentet rett fra virkeligheten. Hun har også kalt serien (som
Ritualer er den første i) for Vandreren-bøkene. Denne underlige Vandreren er en gjennomgangsfigur i alle bøkene, en samtalepartner som setter i gang nye tankeprosesser for vår mann Caffery. Vil du ha gode grøss, sterk realisme og en dose mystikk er det bare å kaste seg over Mo Hayder med det samme - så er det bare å glede seg til de neste bøkene foreligger på norsk