Fedrenes løgner

En polfarer som dør på sin post på et isflak i isødet. En nobelprisvinner i litteratur som ofrer sitt liv i kamp for nasjonens frihet. En eventyrer og skipbrudden som vender tilbake etter å ha vært antatt død i 20 år og høster verdensberømmelse. En far, en farfar og en oldefar. Med historier hogget inn i stein i nasjonens felles hukommelse. Heltenes historie. Tenk deg å slekte på noen sånne!

Du kan leve en stund i glansen fra dine forfedre. Du kan gjennomføre en barndom med 100 i stil i skinnet fra forfedrenes bragder. En ungdomstid også kanskje. Men på et eller annet tidspunkt skal du selv prestere og måles. Opp mot dem. Fotsporene skal fylles.

Flaskeposten
Og det er her vi møter "vår" mann: sønnen, barnebarnet og oldebarnet Victor Scott. I prestasjonsangstens knugende midte. Skjønt det synes ikke utenpå. 30 år og frilansjournalist. Nettopp vraka av samboeren, og kan både av utseende og duft lett tas for en hippie. Han inhalerer sin joint, har et ironisk blikk på verden, fnyser av borgerlige institusjoner og stønner enten over sin Remington eller en ny erobring, i jakten på den sagnomsuste inspirasjon. Så ringer telefonen.

En gigantisk "flaskepost" er skyld i land på Barbados. En plastdunk med farens etterlatte eiendeler fra isødet: En brannskadd klokke, en melkeflaske, en giftering og en svullen kortstokk. Og framfor alt - farens logg fra hans siste dager på isflaket. Med ett blir farens død helt konkret og håndgripelig. Foran plastdunken på Barbados slynges Victor 20 år tilbake i tid: til bildet av seg selv som liten gutt der han tar farvel med faren sin på kaia og overrekker ham munnspillet sitt til avskjed.

Victor finner mer enn han har regnet med
Det var egentlig en biografi om sin farfar han skulle skrive. En biografi for ungdom om nobelprisvinneren i litteratur. Men når Victor ringer sin forlegger fra Barbados og forteller om funnet av sin fars dagbok, blir prosjektet et ganske annet. Nå vil forlaget ha et storslått verk om både faren, farfaren og oldefaren! "Du er navet i historien, Victor!" roper forleggeren til mannen som dagen før omtalte seg selv slik: "Jeg nedstammer fra en familie av berømte menn. Det er bare jeg som ikke har drevet det til noe."

Victor vet at forlaget har rett, han sitter på en vanvittig god historie. Han begir seg på reise i fedrenes fotspor. Det er verdensberømmelse og ære. Men Victor finner mer, blant annet den såre historien om en mann som ekter sin brors kone. Om en far som skaper en ny familie på andre siden av jorda. Om fedre som først ikke hadde tid til sine sønner, for så å fordufte helt. I den mørke veven finnes også mødrenes svik, fortielse og utroskap. Det er mye det aldri var meningen at Victor skulle vite. At moren forlot ham i Norge 15 år gammel til fordel for en greker, for eksempel.

En etter en rives heltene ned fra pidestallen og står avkledd tilbake som de luringer og bedragere de var. Heltebildene er knust. Victor kunne ha følt seg fri over å ha blitt kvitt åket fra sin fedres berømmelse, men han står lamslått tilbake. Og vi med ham. "Noe å slekte på, hva ...?"