Sommeren uten menn

Mia legges inn på psykiatrisk avdeling for en kortere periode. Deretter forlater hun hjemmet i Brooklyn, New York for å tilbringe sommeren hos moren i Bonden, småbyen hun kommer fra, et sted i Midtvesten.

Levd liv og heftige diskusjoner
I Bonden, sammen med moren og en lesesirkel bestående av hennes aldrende venninner - "de fem svanene", som de gamle damene kalles, damer som "lever intenst i nuet" - og sammen med en gruppe på sju jenter tidlig i tenårene, som Mia underviser i poesi, kommer vår heltinne langsomt til hektene igjen. Og det blir slett ingen begivenhetsløs sommer. De gamle kvinnene, inkludert moren til Mia, bærer alle sammen med seg sine liv og sine hemmeligheter som stiger opp til overflaten. Og blant de unge jentene som skal lære seg å skrive poesi, syder det av konflikter, konstellasjoner, sårhet og en helt egen og fascinerende mangel på empati som man gjerne finner i unge tenåringsjenter.

En småby full av kvinner
Vi blir kjent med dem alle. Fra eldgamle Abigail som broderer kunstverk og kanskje hadde en lesbisk affære på Manhattan i 1938, til mobbeofferet Alice som har kommet til Bonden med familien sin fra storbyen Chicago ("hun tror at hun er noe") Alice er helt fortapt i romanene til Brontë-søstrene og bruker vendinger som "hivende bryst" i de overspente diktene som hun skriver til poesikurset. Og selv om det er "en sommer uten menn", er dét bare i ytre forstand. Boris er der, på et vis. For Mia tenker tilbake på tiden med ham og prøver å få en viss orden på den. Hva skjedde og hvorfor skjedde det?

Gjennom sommeren uten menn, hvor Mia går gjennom hele følelsesregisteret, fra sammenbrudd og gråt, til hyl, raseri og bitter ironi, får hun et nytt perspektiv på tilværelsen.

Vennskap og kjærlighet
Siri Hustvedts Sommeren uten menn er en bittersøt feelgood-roman om vennskap, kjærlighet, identitet og de mysteriene som skiller menn og kvinner fra hverandre, og som bringer dem sammen - mysterier som har opptatt mennesker til alle tider. Romanen har også en fin touch av den feminismen man kan finne i amerikanske romaner fra 1970-tallet.

Men Hustvedts femte roman er også en bok for deg som er glad i litteratur. Da tenker jeg ikke først og fremst på det at Sommeren uten menn er en smart, morsom og deilig leseopplevelse å forsvinne inn i, men litteratur som sådan. Mia, som er den som forteller historien for oss, er akademiker og en anerkjent, og til en viss grad prisbelønnet poet. Det bærer fortellingen hennes preg av. Her og der i romanen finner man Mias egne dikt. Hun dykker ned i historiens mylder av kuriøs kjønnsforskning, søker trøst i den britiske forfatteren og moralisten Dr. Johnson og observerer moren og de andre damene i lesesirkelen diskutere verden i Jane Austens roman Overtalelse.

Mia glemmer aldri leseren sin. "Kjære leser," skriver hun på ekte Austen-vis her og der i fortellingen, og sier med det at siden du er der, med henne, finner kanskje også du forsoning og trøst - og et speil for livet - i bøkenes rike skattkammer.

 

Når Mia Fredricksens mann gjennom 30 år plutselig en dag forteller at han trenger en pause, får Mia først et sammenbrudd, deretter reiser hun hjem til sin mor. Noe motvillig dras hun inn i livene ti menneskene rundt seg, og når sommeren uten menn nærmer seg slutten, er Mia klokere, for hun vet hva hun vil kjempe for og på hvilke premisser.

Når mannen du har vært gift med i 30 år plutselig en dag forteller at han trenger pause, og pausen viser seg å være en ung, fransk kollega, reagerer du da med å tenke at det sikkert bare er et innfall som snart går over? Bli rasende og forlange skilsmisse? Få sammenbrudd? Trekke deg tilbake til et trygt sted og tenke deg om? Mia Fredricksen får først sammenbrudd, så reiser hun hjem til mors varme favn hvor hun kan rase ut og forbanne sin skjebne. Noe motvillig dras hun inn i livene til menneskene rundt seg: moren og hennes frodige vennekrets på gamlehjemmet, småbarnsmoren med den høyrøstede, voldelige ektemannen, de djevelsk utspekulerte tenåringsjentene hun underviser i poesi. "Når sommeren uten menn" nærmer seg slutten, vet Mia hva hun vil kjempe for og på hvilke premisser.