Mars-Britt er lys og eventyrlysten og veldig, veldig blid. Mai-Britt er mørk, forsiktig og rødmer lett. Mai-Britt er verken glad i skumle hunder eller rampete gutter, men Mars-Britt håndterer begge deler lekende lett. Mars-Britt takler det meste! Til gjengjelde roter hun seg opp i ganske mye rart, og det viser seg snart at det kan lønne seg å være stille, klok og ettertenksom også. Slik Mai-Britt er.
Hemmeligheten om natten
Solen skinner, naboen klipper gresset og de andre barna leker på trampolina, bortsett fra Mai-Britt. Det er kvelden før skolestart og Mai-Britt ligger i senga si.
- Ekstra tidlig i seng, sa Mamma, men det er umulig å sove når sola skinner. Til slutt må Mai-Britt ha sovnet for da hun våkner igjen er det mørkt. Hun kikker gjennom glipa på gardinen og ser Rambo, Mars-Britts hund, slippe noe på bakken - noe som beveger seg ...
En liten mopsemor
Natta før skolestart blir helt annerledes enn Mai-Britt kunne drømt om. Det viser seg at Rambo har funnet en liten mopsevalp som Mai-Britt gjemmer i skapet sitt. Oppdaget blir den og det er uvisst om Mai-Britt kan beholde den. Mopsemor er så liten at den ikke bjeffer engang, bare mjauer. "Det er fordi hun er så bitteliten", sa Mars-Britt og løftet Muntermor ut av senga.
- Kroppen er ikke stor nok til å romme skikkelige voffer. Det er sånn det er med små hunder, skjønner du. De må gjennom en kattefase før de blir bikkjer. Kjent fenomen.
En god venn
Mai-Britt gleder seg veldig til å starte i tredje-klasse - endelig har hun en bestevenn som hun kan leke med i friminuttene, men skoledagen blir alt annet enn hva Mai-Britt drømmer om. Mars-Britt klarer i løpet av én uke å komme på rektors kontor, selv om hun bare ville forsvare Mai-Britt - og da er man noen ganger nødt til å slå ... Mai-Britt, Mars-Britt og mopsen muntermor er en bok full av morsomme, men også alvorlige episoder. De to jentene møter utfordringer på vidt forskjellige måter, men hele tiden står vennskapet mellom jentene sterkt.