Dermot Milligan skal snart begynne på ungdomsskolen, og ikke på den vanlige skolen der alle kompisene skal gå, men på en ganske snobbete skole. Og Dermot har problemer. Han er overvektig, og fullstendig hekta på donuts. Bestevennen Jim er vant til at Dermot er som han er - men hvordan skal det gå på ungdomsskolen?
En heeelt vanlig familie
Moren til Dermot er masete og utrolig irriterende, faren tilbringer mesteparten av tiden på do. Søstrene hans, Ruby og Ella (eller Rubella, røde hunder, som han kaller dem), er trolig de mest plagsomme søstrene i verden. De bruker halvparten av tida på å plage Dermot, og den andre halvparten på å diskutere ulike grunner til at Twilight stinker.
Og som om alt dette ikke var nok, så har moren bestemt at han må begynne hos en kostholdsekspert. Doktor Morlock. En skikkelig drage. Det er enten doktor Morlock eller fat camp ... Og slankeleir kommer absolutt ikke på tale. Dermot vet akkurat hvordan det er på slankeleir: Til formiddagsmat blir barna servert blader.
"Kanskje kål. Kanskje salat. Kanskje løvetann. Blader er det i hvert fall."
Smultringtelling
Da Dermot fortalte henne hvor mange donuts han spiste hver dag, så doktor Morlock ut som om han hadde pissa på potetgullet hennes.
"Bortsett fra at hun sikkert ikke spiser potetgull da."
Doktor Morlock synes det er en glimrende idé at Dermot begynner å skriver dagbok. Ikke bare må han skrive ned hvor mange donuts han spiser hver dag, han må også - og dette er virkelig no' dritt - skrive om FØLELSENE sine! Etter hvert finner han ut at det i grunnen er ganske ok å skrive dagbok (så sant ingen vet om det, så klart) - men samtidig blir dagboka et stort problem. For plutselig, skrekk og gru, vil doktor Morlock lese dagboka! Men der har jo Dermot faktisk skrevet ned sine innerste og ikke-så-hyggelige følelser - blant annet for doktoren. Hvordan skal han komme seg ut av denne knipa?
Den store planen
Livet på ungdomsskolen blir ingen dans på roser. I første time kommer Dermot i skade for å presentere seg som Donut - det er jo fort gjort, selvsagt - og da er det bare å innse at ingen noensinne kommer til å huske det virkelige navnet hans igjen. På den kule ungdomsskolen tar det ikke lang tid før han har skaffet seg opptil flere nye plageånder, og det virker langt mellom potensielle venner. På snobbeskolen må man ta de vennene man kan få, og det vil i Dermots tilfelle si de som er til overs, litt som ham selv. Han får med seg Renfrew, som er liten og tynn og likner litt på en rotte, og som lager en rar lyd når han snakker. Corky er også til overs – han stammer såpass heftig at ingen egentlig noensinne har hørt hva han har å melde. Heldigvis finner Dermot snart ut at det ikke nødvendigvis er - "de kule" som faktisk er kulest ... Det sorgløse, deilige livet kan Dermot se langt etter. Hvordan skal dette gå? Han trenger en plan - en plan som sikrer at han slipper fat camp, som får plageåndene unna én gang for alle. Donut-dagbøkene er engelskmennenes svar på En pingles dagbok, og vi lover: Det er HYSTERISK morsomt! Og ganske pinlig ...